Johan Harstad med flere: Hvordan bli et skrivende menneske?

tirsdag 25. november kl. 19:00 på BLÅ

Litteratur på Blå har invitert en forfatter, en forelegger og en forfatterskolelærer for å snakke om forskjellige strategier for å bli et skrivende menneske.
Går du med en spirende forfatter i magen bør du få med deg denne kvelden.

Merete Morken Andersen er forfatter og underviser på Aschehoug forfatterskole.
Morten Moi er forelegger i Gyldendal.
Johan Harstad en ung, dyktig forfatter.

Disse tre vil dele med publikum sine erfaringer med skriveprosessen. Arrangementet oppfordrer til stor deltagelse fra publikum, så forbered spørsmål, for her har du muligheten til å spørre om alt du måtte lure på for å bli forfatter!

* Mer informasjon: Litteratur på Blå
* Billetter: 30 kr

Fernando Pessoa

"Et "must" for alle som har hang til dagdrømming og eksistensiell undring"

Fernando Pessoa (1888 - 1935) var en portugisisk poet og prosaist. Han levde et meget tilbaketrukket liv i Lisboa, og det var først etter hans død han begynte å få et internasjonalt rykte som poet. Grunnen til dette var at en kiste med mer enn 25.000 notatbøker, brev, skriblerier og dikt skrevet av ham ble oppdaget og begynt kartlagt. I 1982 ble Uroens bok - i senere tid omtalt som "et "must" for alle som har hang til dagdrømming og eksistensiell undring" utgitt, og verden fikk øynene opp også for den prosaiske siden av hans særeegne forfatterskap. I dag regnes han som en sentral skikkelse i det 20- århundrets poetiske modernisme.

Noe av det som gjør Pessoas forfatterskap så unikt var at han skrev under en rekke heteronymer. Det vil si selvstendige dikterpersonligheter som alle har forskjellige personligheter og egen skrivestil og dikter ut fra sine syn på livet, på politikk og filosofi (i motsetning til pseudonymet som blir brukt som dekknavn for en virkelig person). Han hadde minst tjueto heteronymer, men de tre mest berømte er Ricardo Reis, Àlvaro de Campos og Alberto Cairo. En fjerde, Bernardo Soares, skal være "forfatteren" av Uroens Bok, og ligne mest på forfatteren hva det gjelder personlighet.

Her er utdrag fra dikt av forskjellige heteronymer og ett signert forfatteren selv:

Alberto Caeiro:

"The Keeper of Herds"

I have no ambitions and no desires.
To be a poet is not my ambition,
It's my way of being alone.

Ricardo Reis:

As long as I feel the full breeze in my hair
And see the sun shining strong on the leaves,
I will not ask for more.
What better thing could destiny give me
Than the sensual passing of life in moments
Of ignorance like this?

Àlvaro de Campos

"The Tobacco Shop"

I'm nothing.
I'll always be nothing.
I can't want to be something.
But I have in me all the dreams of the world.

Fernando Pessoa selv:

"Autopsychography"

The poet is a faker
Who's so good at his act
He even fakes the pain
Of pain he feels in fact.


Lyst på mer?

Sjekk denne siden

Boken Fernando Pessoas tre siste dager av Antonio Tabucchi er en kjekk liten fortelling. I denne boken får Pessoa besøk på sitt dødsleie av sine mest berømte heteronymer, og hver av dem har en hemmelighet å fortelle.

Sjekk ditt lokale bibliotek for en Fernando-oppfriskning.

God fornøyelse!
- Max

Sesongens første konkurranse

Vi i bloggruppen har bestemt oss for å utlyse en konkurranse. Konkurransen går ut på å skrive den beste seksordsfortellingen på Max (Berg) seks ord.

Premie: Vinneren vil få fritak fra å få konstruktiv kritikk (fra Hasse) resten av året.

Frist: Søndag 16. november.

Regler: Kun én fortelling per pers.

Fremgangsmåte: Send bidraget ditt på mail til oss ( rom272b@gmail.com ). Vi har avstemming hele søndag.


Vi ønsker dere lykke til med konkurransen, men også med andre ting som opptar dere for tiden.

A Heartbreaking Work of Staggering Genius

Eller Et forbløffende talentfullt, dypt rystende verk, skrevet av Dave Eggers.

Boka handler om livet til Dave (21 år), som får ansvar for sin 14 år yngre bror, når deres foreldre dør av kreft, med bare noen måneders mellomrom. Dave tar med seg lillebroren Toph og flytter fra hjembyen Chicago, til San Francisco. Boka er basert på en sann historie, og de gangene man synes historien er for drøy er det bare å minne seg selv på at ikke noe univers er rarere enn vårt eget.

Men hva er det som gjør at jeg liker denne boka så godt?

Det er gjenkjennelsen som handler om hvor vanskelig det er å ville være original og ekte, føle at man er viktig, eller kanskje til og med viktigst, føle at man har opplevd noe ingen kan forstå, og samtidig ønske tryggheten i være en del av en gjeng, en av mange, eller i det minste finne noen som forstår.

Det er hans beskrivelser av død og alt som følger med, hans forhold til det motsatte kjønn, hans rolle som ung oppdrager og hans syn på verden, ispedd en god dose (selv)kritikk, bevissthet og humor. Det er måten han beskriver sorg og redesel; når det blir en del av livet, kan det ikke unngå å bli en del av hverdagen. Det er historien, tilsynelatende langt fra min egen hverdag, uten ansvar for noen andre enn meg selv, som gir meg en følelse av at de tingene vi synes er vanskeligst er vi ikke alene om å slite med.

Det er det drivende språket og Eggers uttrykk. Boka er ikke tunglest, men Eggers leker seg med språket og derfor er den engelske utgaven en utfordring, for de av oss som pleier å velge den norske versjonen. Heldigvis er oversettelsen et glimrende alternativ. Oversetteren Jon Rognlien står med glans i faget "krevende oversettelse".

Bokas baksidetekst prøver å oppsummere hva boka handler om, og klarer det like bra som jeg klarer i andre avsnitt. Teksten avsluttes med følgende: ...dette er en av de bøkene som du, etter å ha lest den, ikke er i tvil om at du har lest.

Jeg kan ikke se for meg noe annet.
- Hanna