søndag 18. januar 2009

Intervju med Erlend Loe

Erlend Loe forteller om meter med dagbøker, om Kurt og at han kunne skrevet om en statsminister som heter Jens Stoltenberg.

En sitring av forventning surrer blant oss førstisene på tekst. I et håpløst forsøk på å lage det enda mer koselig enn det allerede er i klasserommet er støvet børstet av sofaen, noe vittig er skrevet på tavla og en levende plante er installert for anledningen. Slarva går om hvor morsomt det skal bli og det skal bli enda morsommere enn det igjen og vi skal stille morsomme spørsmål og få morsomme svar og ha det morsomt. Erlend Loe er morsom. I hvert fall bøkene hans. Men hvordan er egentlig Erlend Loe? Klassen har lest Muleum, Loes nyeste roman, og stort sett alle har storkost seg med den. Klokka er slagen tolv og nå er det tid for møte med forfatteren selv.

Inn døra kommer et vandrende fyrtårn. Erlend Loe stripper av seg en enorm sekk, sko, jakke og regnbukse før han forsøker å dandere kroppen sin komfortabelt på sofaen. Han drar strømpene på plass og skuer rundt på de ivrige studentene som nærmest detter av stolen der de sitter i en halvsirkel om ham. Han brummer i gang stemmen og forteller flittig om hvordan han begynte å skrive. Som jeg-personen i Muleum begynte også Loe å skrive dagbok. I løpet av året som utveklingsstudent i Frankrike som syttenåring bygde Loe opp en stabel på nærmere halvannen meter med utskrevne dagbøker.

- Etter det var språket på plass. Jeg var så vant til å skrive at da jeg fikk ideen til Naiv. Super var det bare å kjøre på. Å finne sin egen stil handler om å skrive mye. For meg kommer det veldig enkelt, når jeg først får en ide jeg liker og har tro på setter jeg meg ned og skriver den ut. Jeg vet tittelen, jeg vet ikke hele plottet, men jeg har en ramme. Ideen til Muleum var at jeg ville ha en jente som fløy rundt i verden. Etter hvert som jeg skrev datt brikkene på plass, forteller han.

Loe sier du må la deg bli forelska i din egen ide. Ikke file bort de skarpe kantene. Mange har en tendens til å overarbeide og slipe ned ideen, og til slutt sitter de igjen med en liten rund klump uten noe særlig futt i. Ideen trenger heller ikke være ekstremt original hvis du har et godt språk. Språket er alt, sier han. Selv skriver han ned alle ideer han får og går gjennom notatbøkene med jevne mellomrom og finner kanskje små elementer han kan bruke i bøkene sine. Eller så eskalerer de og blir til egne prosjekter.

Klassen har også hatt Hanne Ørstavik på besøk, en forfatter som har blitt kritisert for å bruke virkelige personer i sine romaner. I Loes fortellinger havner personene ofte i så sære og humoristiske situasjoner at det virker høyst usannsynlig at de er basert på virkelige personer. Men om det er lov å bruke virkeligheten i bøker? For alle del.

- Jeg kunne skrevet en roman om en person som het Jens Stoltenberg og var statsminister i Norge. Det har jeg helt rett til. Jeg er helt enig med Ørstavik i at i skriverommet må forfatteren få være ensom, der har forfatteren total frihet. Eller så har jeg kanskje ikke levd et så utsvevende liv at jeg har møtt noen jeg vil bruke. Men jeg plukker opp små ting her og der som blir med i bøkene mine.

Intensiteten i rommet har gått rett i gølvet og det skrikes etter frisk luft og varm kaffe. Noen heldige får sneket til seg en autograf i hver sitt eksemplar av Muleum og blir stående som smågutter som sammenligner fotballkort. Etter en timinutter er glede og vilje tilbake på topp.

Historiefortelling er det som er interesserer, sier Loe. Han gikk Den Danske Filmskole i København for å få vite ”hva som er piss, hva som er bra”.

- Jeg hadde vært innom Kunstakademiet og der var det tusen meter under taket og alt var lov og jeg hata det. Jeg ville vite konkret hva som var bra. Jeg ville vite hva som må til for å gjøre en historie bra, hva som funker. Jeg ville lære å fortelle historier.

Og fortelle historier kan han. Loe har fortalt mye og mangt, han har skrevet en rekke romaner, skrevet filmmanus og ”barnebøkene” om Kurt. Kurt-bøkene har nærmest kultstatus, til tross for betegnelsen barnebøker.

- Jeg tror ikke noe på å skrive ned til barn. Faren min leste Robin Hood for meg og selv om jeg ikke alltid forsto, var det spennende. Hvis jeg ikke forsto var det bare å spørre. Det samme har flere foreldre fortalt meg, at barna spør hvorfor de ler når de leser og barna ikke synes det er morsomt. Og da må det forklares og vi bringer barna litt inn i voksenverdenen. Det er bedre å dra dem opp enn å komme ned til dem.

Klassen begynner å bli go’mett på kloke og morsomme ord fra Loe, og runder av med å fiske etter noen tips&tricks for å skrive en knakendes god roman. Loe trekker litt på skuldrene.

- Når jeg har det morsomt og bra når jeg jobber, føles det som andre også synes det er bra når de leser det, smiler han.

tirsdag 9. desember 2008

Seks ords fortellings konkurranse finale avstemning

Da var omsider konkurransen omsider over. Jeg vet det har vært mange lange uker med neglebiting, tommeltvinning og dynetrekking, men resultatet er inne. Vi sitter nå igjen med finalistene til

Seksordsfortellingskonkurransen.

Det har vært en lang prosess å sile ut de aller beste, men jeg har gått nøye til verks, og tror dere alle skal være enige i utvelgelsen.

Av de to innsendte bidragene sitter vi nå igjen med to bidrag. De to bidragene er:


"Jeg skriver dette med én hånd"
og
"Planeten Tellus har trolig vært befolket."


La avstemmingen begynne her: avstemning

I morgen. Neida, nå med én gang. I morgen.

søndag 23. november 2008

Johan Harstad med flere: Hvordan bli et skrivende menneske?

tirsdag 25. november kl. 19:00 på BLÅ

Litteratur på Blå har invitert en forfatter, en forelegger og en forfatterskolelærer for å snakke om forskjellige strategier for å bli et skrivende menneske.
Går du med en spirende forfatter i magen bør du få med deg denne kvelden.

Merete Morken Andersen er forfatter og underviser på Aschehoug forfatterskole.
Morten Moi er forelegger i Gyldendal.
Johan Harstad en ung, dyktig forfatter.

Disse tre vil dele med publikum sine erfaringer med skriveprosessen. Arrangementet oppfordrer til stor deltagelse fra publikum, så forbered spørsmål, for her har du muligheten til å spørre om alt du måtte lure på for å bli forfatter!

* Mer informasjon: Litteratur på Blå
* Billetter: 30 kr

torsdag 13. november 2008

Fernando Pessoa

"Et "must" for alle som har hang til dagdrømming og eksistensiell undring"

Fernando Pessoa (1888 - 1935) var en portugisisk poet og prosaist. Han levde et meget tilbaketrukket liv i Lisboa, og det var først etter hans død han begynte å få et internasjonalt rykte som poet. Grunnen til dette var at en kiste med mer enn 25.000 notatbøker, brev, skriblerier og dikt skrevet av ham ble oppdaget og begynt kartlagt. I 1982 ble Uroens bok - i senere tid omtalt som "et "must" for alle som har hang til dagdrømming og eksistensiell undring" utgitt, og verden fikk øynene opp også for den prosaiske siden av hans særeegne forfatterskap. I dag regnes han som en sentral skikkelse i det 20- århundrets poetiske modernisme.

Noe av det som gjør Pessoas forfatterskap så unikt var at han skrev under en rekke heteronymer. Det vil si selvstendige dikterpersonligheter som alle har forskjellige personligheter og egen skrivestil og dikter ut fra sine syn på livet, på politikk og filosofi (i motsetning til pseudonymet som blir brukt som dekknavn for en virkelig person). Han hadde minst tjueto heteronymer, men de tre mest berømte er Ricardo Reis, Àlvaro de Campos og Alberto Cairo. En fjerde, Bernardo Soares, skal være "forfatteren" av Uroens Bok, og ligne mest på forfatteren hva det gjelder personlighet.

Her er utdrag fra dikt av forskjellige heteronymer og ett signert forfatteren selv:

Alberto Caeiro:

"The Keeper of Herds"

I have no ambitions and no desires.
To be a poet is not my ambition,
It's my way of being alone.

Ricardo Reis:

As long as I feel the full breeze in my hair
And see the sun shining strong on the leaves,
I will not ask for more.
What better thing could destiny give me
Than the sensual passing of life in moments
Of ignorance like this?

Àlvaro de Campos

"The Tobacco Shop"

I'm nothing.
I'll always be nothing.
I can't want to be something.
But I have in me all the dreams of the world.

Fernando Pessoa selv:

"Autopsychography"

The poet is a faker
Who's so good at his act
He even fakes the pain
Of pain he feels in fact.


Lyst på mer?

Sjekk denne siden

Boken Fernando Pessoas tre siste dager av Antonio Tabucchi er en kjekk liten fortelling. I denne boken får Pessoa besøk på sitt dødsleie av sine mest berømte heteronymer, og hver av dem har en hemmelighet å fortelle.

Sjekk ditt lokale bibliotek for en Fernando-oppfriskning.

God fornøyelse!
- Max

mandag 10. november 2008

Sesongens første konkurranse

Vi i bloggruppen har bestemt oss for å utlyse en konkurranse. Konkurransen går ut på å skrive den beste seksordsfortellingen på Max (Berg) seks ord.

Premie: Vinneren vil få fritak fra å få konstruktiv kritikk (fra Hasse) resten av året.

Frist: Søndag 16. november.

Regler: Kun én fortelling per pers.

Fremgangsmåte: Send bidraget ditt på mail til oss ( rom272b@gmail.com ). Vi har avstemming hele søndag.


Vi ønsker dere lykke til med konkurransen, men også med andre ting som opptar dere for tiden.

torsdag 6. november 2008

A Heartbreaking Work of Staggering Genius

Eller Et forbløffende talentfullt, dypt rystende verk, skrevet av Dave Eggers.

Boka handler om livet til Dave (21 år), som får ansvar for sin 14 år yngre bror, når deres foreldre dør av kreft, med bare noen måneders mellomrom. Dave tar med seg lillebroren Toph og flytter fra hjembyen Chicago, til San Francisco. Boka er basert på en sann historie, og de gangene man synes historien er for drøy er det bare å minne seg selv på at ikke noe univers er rarere enn vårt eget.

Men hva er det som gjør at jeg liker denne boka så godt?

Det er gjenkjennelsen som handler om hvor vanskelig det er å ville være original og ekte, føle at man er viktig, eller kanskje til og med viktigst, føle at man har opplevd noe ingen kan forstå, og samtidig ønske tryggheten i være en del av en gjeng, en av mange, eller i det minste finne noen som forstår.

Det er hans beskrivelser av død og alt som følger med, hans forhold til det motsatte kjønn, hans rolle som ung oppdrager og hans syn på verden, ispedd en god dose (selv)kritikk, bevissthet og humor. Det er måten han beskriver sorg og redesel; når det blir en del av livet, kan det ikke unngå å bli en del av hverdagen. Det er historien, tilsynelatende langt fra min egen hverdag, uten ansvar for noen andre enn meg selv, som gir meg en følelse av at de tingene vi synes er vanskeligst er vi ikke alene om å slite med.

Det er det drivende språket og Eggers uttrykk. Boka er ikke tunglest, men Eggers leker seg med språket og derfor er den engelske utgaven en utfordring, for de av oss som pleier å velge den norske versjonen. Heldigvis er oversettelsen et glimrende alternativ. Oversetteren Jon Rognlien står med glans i faget "krevende oversettelse".

Bokas baksidetekst prøver å oppsummere hva boka handler om, og klarer det like bra som jeg klarer i andre avsnitt. Teksten avsluttes med følgende: ...dette er en av de bøkene som du, etter å ha lest den, ikke er i tvil om at du har lest.

Jeg kan ikke se for meg noe annet.
- Hanna

torsdag 30. oktober 2008

Ukas anbefaling

God fredag! Vi i bloggruppen vil starte en slags tradisjon med ukentlige anbefalinger av ulike slag. Håper det faller i smak:) til tross for vår opphøyde status i klassen, er vi mottagelige for innspill fra dere andre om finuerlige anbefalinger.
Denne uken er det boken "Den lille prinsen" av Antoine de Saint-Exupery som får æren av å bli satt på en aldri så liten pidestall. Den er min ubestridte yndlingsbok gjennom tidene! Så om det skulle være noen der ute som på merkverdig vis IKKE føler seg som bedre mennesker etter å ha lest den ( jeg regner jo med at alle nå kommer til å lese den!), så ønsker jeg ikke å få høre om det, av den enkle grunn at jeg da blir nødt til å dele ut pryl!! helt seriøs ass-kicking. Har ikke så lyst til det, for jeg får så vondt i hånda (eller foten, om du vil).
Tilbake til boka.. Den er ganske enkelt et must for ethvert (hobby)filsosoferende menneske; enkel, vakker og lettlest! En helt nydelig bok om de store tingene i livet; om hva som er betydningsfullt for oss og hvorfor. Så om du har vært så uheldig at du hittil i livet ikke har fått oppleve gleden av å lese om den lille prinsen, er den kommende uken en gylden anledning til å gjøre noe med dette!
Jeg har en snikende magefølelse om at denne teksten er stinn av skrivefeil, men jeg orker ikke lese gjennom den, da jeg regner med at tekstklassen vil belyse disse etterhvert som de oppdages. Så jeg lar dere lese korrekturen for meg! Sweet! Dette ble ihvertfall den store parentesteksten. Se også:
Brainyquote siden i seg selv er vel egentlig verd en liten anbefaling..

Ha en magisk helg! fred ut, ord opp, og ikke glem lua på dansegulvet
Helene